Kjære leser, dette med paranoiaen er ikke noe jeg har funnet på for å glede deg. Det er Robs egne ord. Og jeg har ingen grunn til å tvile på det, heller. I flere intervjuer har han snakket om at han er redd for å fly (bakdelen på flyet kan jo slå nedi når flyet letter), han kan få panikkanfall på butikken, og han er redd for…trafikk (bilene kan kjøre på han, nei, de sikter på han).
På spørsmål om hva all oppmerksomheten gjør med han, svarer han: ”It’s weird [...] I’ve spend my whole life like thinking…I’m a very paranoid person and I think everyone’s looking at me […] and then, when people come up to me it’s like, you know, it’s just… proof.”
Se hele intervjuet her, og få med deg bonussitatet (svar på spørsmålet om han kunne spille i en grøsser): ”…as I was trying to explain to my manager […] I’m not good at stuff when it’s like someone coming up behind you, and you gotta look scared, and he said: what, acting?”
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Dette gir meg styrke til å holde ut alle usaklige beskyldninger om min såkalte paranoia (som Samfunnet så stigmatiserende betegner min virkelighetsforståelse). Jeg SKJØNNER AKKURAT hva han mener, og kan ikke forstå at ikke alle har det sånn.............
SvarSlettGlad jeg kan hjelpe deg i hverdagen. Så klart OVERVÅKER de oss. Det er sikkert en eller annen faen som overvåker denne meningsutvekslingen, feks.
SvarSlettLurer forresten på om jeg skal starte opp et ROBOrakel, der vi kan bli inspirert av Rob sitt liv og levnet. Feks hvordan ville Rob ha håndtert følgende situasjon: Jeg står i matbutikken, masse varer, lang kø, og jeg mangler dekning på kortet. Hva ville Rob gjort?
Kjære Rob. Akkurat nå er det noen som ser på bilder av deg, leser om deg, ler av deg. Hører på musikken din. Det tenkte du kanskje ikke på?
SvarSlett"No. I mean, I liked recording in the studio. It's just people listening to it — that gets embarrassing." (fra et av Laura Culpepper-intervjuene)