Dumpet

For en uke siden inviterte jeg Facebook"vennene" mine til å lese bloggen min. Spent ventet jeg på strømmen av tilbakemeldinger, oppringninger, posting på Facebookveggen min og jeg vet ikke hva. Jeg skrev til og med en egen post bare til dem.

Spent gikk jeg helgen i møte. Men spent på en god måte. Fredag gikk. Jeg var enda rolig, det hadde bare gått noen timer. De satt hjemme og leste nå. Lørdag kom – og gikk. Jeg ble litt urolig, men det var enda tid. Søndag. Ingenting. Dagene gikk. Tirsdag. Onsdag.

I går fant jeg en – 1- melding til meg innboksen. Fra en god venn. Der sto det:

Kjære B.

Jeg har sett på bloggen din. Du har noen morsomme betraktninger, som du ofte har om livet. Det synes jeg er flott.

Om bloggens temaer forøvrig så tar du opp ting som opptar deg og ditt. Det er også flott. Men det er ikke nødvendigvis temaer som opptar meg i like stor grad. Jeg mener likevel at vi har mye annet til felles som det går an å bygge videre på. At jeg ikke nødvendigvis bruker din blogg som utgangspunkt for kommunikasjon betyr ikke at jeg ikke er interessert i livet ditt.

Det håper jeg at du har forståelse for.

Mvh,

Din Venn

Jeg sier dette bak ryggen på dere, Facebook”venner”, for på bloggen min er dere jo IKKE. Dere har faen meg ikke forstått noen ting.


Bilde laget av Kerry McCollum fra Twatlight.