Moren min anmelder Twilightfilmen

Jeg har brukt noen dager av sommerferien til å besøke foreldrene mine, og første post på programmet var å se Twilightfilmen. Faren min hadde plutselig fryktelig mye å gjøre inne på hjemmekontoret sitt, mens moren min var ekstatisk. Ok da, hun gikk med på å se filmen uten protester. Hun har jo tross alt både lest og anmeldt Twilight og New Moonbøkene her på bloggen, og da mente jeg at hun var forpliktet til å anmelde filmen også. Bordet fanger, ikke sant? Og faktisk viser det seg at hun gledet seg til å se filmen. Wohoo.

Så vi satte oss foran TV'en og så Twilight. Jeg sa ingenting underveis. I hvert fall nesten ingenting. Etter filmen sa ikke moren min noe som helst heller, og jeg turde ikke å spørre. Spenningen var til å ta og føle på. Etter en lang stund, kanskje tre kvarter, sa hun: "Edward var skikkelig skummel. Hadde jeg møtt han et sted ville jeg løpt - i motsatt retning". Jeg tenkte at det var søtt.

Sent i går kveld satte hun seg foran datamaskinen og skrev. Deretter sendte hun meg det hun hadde skrevet i en e-post. Høytidelig.

Dette er filmanmeldelsen jeg fikk.

Filmen Twilight:

"Ja hva skal vi si om denne filmen? Vi har jo sett Edward på bloggen sammen med diverse Modell-Robert-deilig-bilder. Når vi leser den første boken har vi disse bildene i fantasien og har følt filmen i hodet når vi leser. Jeg gledet meg sånn til å se ham på film. Hva får vi så når den virkelige filmen utfolder seg på skjermen? Jo, en lidende vampyr som ikke kan tro at han endelig har fått seg dame og som bare ser alvorlig og nokså creepy ut. Han har stort sett ett eneste ansiktsuttrykk i hele filmen, og han skuler med blikket og virker truende.(Du har misforstått, Rob. Det er ikke meningen du skal likne så mye på Lomme-Edward)."

Creepy-lidende-Edward.


"Han er jo en vampyr, javel, men boken går ut på at en ung kvinne finner ham så levende at han er verdt å elske i den grad at hun er villig til å ofre livet sitt. Slik Edward er framstilt i filmen, ville jeg ganske fort tatt skrekken og reist fra Forks så fort som fy, til tross for at jeg hadde fått anledning til å danse i tretoppene. Rob - du kan bedre enn dette! Storyen er jo bra! Kom deg ut av bakrusen!"

Den fantastiske KStew/Bella.


"Kristen spiller Bella veldig godt. Bella er ikke en sosial type, men mer typen ensom ulv (eller passer det bedre med varulv?). Hun bryr seg søren om vennene rundt seg. Det virker logisk at det nettopp er henne og ikke en ordinær, fnisende cheerleader-jente som ramler borti vampyrer og varulver.

Jacob har foreløpig en birolle og det er ikke store inntrykket vi får av ham og den kommende konflikten. Vi bare aner en begynnelse når han framfører sin advarsel på vegne av faren. Men flott type forresten, han duger som kontrast til Edward."

Jacob-er-det-noe-bedre-med-en-varulv-mamma-Black.


"Stakkars Charlie er som bildet jeg har hatt i hodet. Sammenliknet med andre fedre som er redde for døtrene sine, så har Charlie en definitivt håpløs rolle. Hans situasjon er sikkert noe andre fedre har mareritt om etter å ha forspist seg på julemat."

Edward og Charlie.


"De andre vampyrene faller flott inn i persongalleriet; pene, velkledde, og ville glidd inn like lett både på puben og trendy utesteder. De er iblant oss uten at vi vet om det, ikke sant?"

De hippe vampyrene.


"Men saft suse, jeg gleder meg til neste film."

Team Buffy er herved shaken, men ikke stirred. Et tu, min kjære mor. Men det betyr at du fortsatt synes Rob er hot, ikke sant?