TB anmelder New Moon, part deux. Den litt kritiske versjonen.

Hvor skal jeg starte?

Jeg har nå sett New Moon tre ganger, og skal se den for fjerde gang i morgen. Tips: Ikke gå i gruppe. Ta i stedet med deg en og en venn. Slik får du sett filmen mange ganger, du får selskap hver gang, du får snakket masse om filmen, og du unngår å slite ut omgivelsene dine. Bonus: En god del av vennene dine vil sikkert se den flere ganger de også, og voila! - fjorten visninger uten å måtte se den alene er innen rekkevidde.

Tenk 14 x skjorteløse Jacob.

Fra Twilighters Anonymous.

Det gjør ingenting å gå alene heller, jeg gikk alene flere ganger på Twilight i vår, og det fungerte helt fint, selv om jeg foretrekker å ha noen å klype i låret hver gang Robert Pattinson Edward er hot. I tillegg fikk jeg i dag vite om noen som har lastet ned New Moon fra nettet. Wohoo!

Filmen blir bedre og bedre den, selv om jeg synes enkeltdelene er bedre enn helheten. Men i dag skal jeg likevel være litt kritisk.

GO New Moon. Woh.

Fra openbooksociety.

Generelt synes jeg det går for fort. Jeg kan ikke forstå de anmelderne som sier at New Moon var for lang og kjedelig! Først kastes vi inn i filmen - BAM! - og så kommer Shakespeare, drømmescene, Charlie, the humans, Edward, Jacob, Alice og Jasper, mer Shakespeare, selvmord, bursdag, paper cut, har vampyrer sjel/kommer de til helvete, hjerte smerte Edward lider, Bella dumpes, skogen - BAM! - Edward er borte. Og jeg har pustet kanskje en gang. Jeg rekker liksom ikke å fordøye det som skjer før vi er videre i handlingen!

Dette ødelegger for Edward. Jeg forstår at Edward ikke har hovedrollen i New Moon, og det er greit, men jeg skulle gjerne hatt litt tid til å forelske meg i ham på nytt - i filmen. Tid til å gjenoppleve følelsene fra Twilight. Men jeg får ikke tid. Og det at vi ikke har falt for Edward igjen før vi faller for Jacob, gjør det også vanskeligere å finne tilbake til følelsene for Edward når han gjør sitt comeback.


Fra lionandlamb.

Bortsett fra det er Edward nydelig hele tiden. Jeg synes Robert Pattinson spiller scenene sine bra. Jeg har lest mange skrive at Edward blir endimensjonal - alltid deprimert og full av angst - men jeg er ikke helt enig. For det første smiler han bittelitt i starten! For det andre må vi huske at Edwards lykkelige øyeblikk inntraff i Twilight, i tiden rundt bilvaskescenen/hjemme hos Cullens og til dels på skoleballet, men at han begynte å tvile og lide igjen allerede etter ballettstudiohendelsen, og at slutten på Twilight er et frampeik til bruddet i New Moon.

Lidende-nydelige-Edward.

Fra Robsessedd

Edward forlater ikke Bella på grunn av blodhendelsen på bursdagen - blodhendelsen var bare dråpen (pun intended, som det heter) som tippet vektskålen. Den Edward vi ser i filmene er Midnight Sun-Edward, og det har alltid vært min favoritt-Edward. Jeg synes det er mye mer spennende og gir mer dybde til karakteren med denne selvhatende, tvilende, deprimerte vampyren enn den 'perfekte' Edward mange ser. Men jeg er enig i at det filmatisk kan være et problem med film etter film med kjærlighetshistorien mellom lidende vampyr og introvert jente, når de knapt kan ta på hverandre, og så vidt kan kysse. Det blir mye nærbilder av intense blikk og store ord av det, og jeg sier meg litt enig i (selv om det er smertefullt) kritikerne som etterlyser at følelsene spilles ut framfor å bare uttale dem.

Hvem i H fant garderoben til Alice? Er det en spøk?

Fra Twilighters Anonymous.

På den positive siden: De er gode på smerte og depresjon. Edward lider veldig bra, dumpescenen er vond å se på, og han ser helt ødelagt ut i Italia. Bella er også god på depresjon, pluss at du virkelig ser hvordan hun sakte kommer til live igjen sammen med Jacob. Ikke minst liker jeg hvordan de løser det at Bella plutselig er interessert i risikosport, der hun totalt ikke-troverdig forteller om sin nye hobby og hvor ”gøy” det er.

Det som mangler er den gnistrende KJÆRLIGHETEN mellom E&B – og den fikk de verken til i Twilight eller New Moonfilmen.

Men dette er HOT.

Fra 21.media.tumblr.com.

Her vil jeg også smette inn at humoren i New Moon er artig, men jeg tror den også svekker karaktermotivasjonen i filmen – det er litt vanskelig å gå fra komisk kinodate og BAM! rett over i ”jeg er en farlig varulv som kan drepe deg”, ”jeg er så alene at jeg har behov for å kaste meg utfor en klippe” og ”er Bella død, kan jeg ikke eksistere”. Hjerte smerte’n er mao ofret på det hippekules alter.

J&B.

Fra Twilighters Anonymous.

Det FINE med New Moon - og det er her jeg blir Team Jacob et øyeblikk - er kontrasten som skapes mellom Edward og Bellas forhold, og Bella og Jacobs forhold. For det første får B&J forhold tid til å utvikle seg. Det er her New Moon er god. I kontrast til E&B, handler det om nærhet, latter og spøk, de dagligdagse ting. De tar på hverandre. Det er varmt, ømt og fortrolig. Taylor Lautner er skikkelig bra, og EIER filmen. Akkurat som jeg håpet på. Men jeg tror også B&J-delen viser hvor vanskelig det er å fremstille E&B’s udødelig kjærlighet når de ikke kan oppføre seg som vanlige mennesker.

Victoria's Chase.

Fra Twilighters Anonymous.

Jeg liker også parallellscenene – der New Moon refererer til Twilightfilmen. Jeg vet ikke om jeg husker alt, men det er for eksempel når B&J går ned på stranden etter ”avsløringen” og hvordan det ligner på tilsvarende scene i Twilight med Edward, men likevel er helt forskjellig, noe som også bygger opp under kontrastene. Victoria’s Chase er hipp og kul – og har klare likheter til baseballscenen i Twilight.

Du har tre ønsker, Bella.

Fra Twilighters Anonymous.

Verst: Jeg er fortsatt ikke komfortabel med ånden-i-flaske-opptredenen til Edward. Det kunne vært gjort mer subtilt. Jeg så alltid for meg at han ville stå bak henne og snakke, og at vi ville se han, men hver gang Bella snudde seg ville han være borte. Og jeg er ikke sur for at det ikke ble på min måte altså, så mye kan man ikke forlange, men jeg likte det ikke. Det jeg LIKTE med ånden-i-flasken var når Bella snakket med Edward før hun satte seg på motorsykkelen, og før hun hoppet. I tillegg synes jeg scenen under vann var nydelig, men altfor kort. Heldigvis har noen allerede laget den poetiske versjonen til meg oss.

Ahhhhhhhhhhhh.

Fra Twilighters Anonymous.

Jeg blir fortsatt pinlig berørt av framtidsvisjonen til Alice. Dette er New Moons flaueste øyeblikk for meg. Da jeg så bildet for første gang trodde jeg det var et ræva photoshoot, men neida, det er i filmen. Jeg har begynt å gjemme hodet i hendene når det kommer.

Ikke fortvil – nå er jeg ferdig med kritikken. Tror jeg. Neste gang blir det mer av ALT SOM VAR BRA.

Jeg lover!

Sjekk også ut min innledende runde om New Moon, og ikke minst diskusjonen i kommentarfeltet!