TB's innledende runde om New Moon: Min filmanmeldelse

Dette er bare en innledende runde.

Jeg skal se filmen om igjen allerede i kveld, og med Twilight forandret jeg mening hele tiden, og la merke til nye ting hver gang jeg så den. Men jeg lar det stå til og skriver det jeg tenker akkurat nå - førsteinntrykket mitt - med forbehold om at mitt syn på saken vil endre seg de neste dagene og ukene...Jeg liker nemlig å tenke og gruble og diskutere meg fram til et synspunkt, og så, når noen kommer med et kjempebra poeng, ombestemme meg. For så å ombestemme meg igjen når jeg har tenkt meg om litt til. Og sett filmen fjorten ganger. Samtidig som jeg rives mellom min besettelse for anything Twilight versus det jeg liker å tro er min objektive, kritiske sans.

New Moon var...overraskende. Og stort sett på en positiv måte. Den var...morsom! Og selv om jeg burde sett det komme, ble jeg likevel tatt litt på sengen av det, siden det tross alt er dystre, depressive New Moon vi snakker om. Favorittkomikk (om det var ment som det eller ikke): Bella flyr Virgin Airlines til Italia. Muahahahaha!



Produksjonen var bedre. KStew gjorde en mye bedre jobb en sist. Rob var - om mulig - enda hottere i sine få scener. Han var like hot eller hottere enn parkeringsplass - og skoleballscenene i Twilight, og selv om det var lebestift i New Moon også, var det ingen sminketragedier som i Twilight. Og han var skikkelig god som Edward. Sluttscenen...*yogapust*

Flauest: Jeg likte ikke Edwards ånden-i-flasken opptredener. Jeg døde litt første gang han dukket opp. Første gang Jacob tok av skjorta var også (det gode norske ordet) cheesy. I tillegg er det noen scener som matcher Twilights musikaldel (Lion&lambscenen) og Løvenes kongescenen (Cullenfamiliens forsvarsposisjoner mot James et al på baseballbanen), men jeg har fortrengt det og kommer tilbake til det ved en senere anledning. Det er uansett småting.

Tayob EIDE filmen. Volturi var bra. Quileutene var bra. Og jeg forstår ikke de som sier at filmen var så lang - eller langdryg - jeg skulle gjerne hatt en tre timers film med MER AV ALT.



Men - Twilightsagaen er en episk kjærlighetshistorie, og med alle sine gode elementer er ikke New Moon det. Det synes jeg heller ikke Twilight var (som jeg har skrevet om før).

Bella og Edward er hjerte smerte lidelse, ja, men (og dette ordet lærte jeg i en av gårsdagens filmanmeldelser) karaktermotivasjonen er fraværende. Hvorfor er Edward og Bellas kjærlighet så sterk og lidenskapelig? (Jeg vet svaret, for jeg har lest bøkene, og det er en av de best forklarte kjærlighetshistoriene jeg har lest, men filmen(e) får det ikke fram). Edwards forklaring når han dumper Bella er ikke troverdig for meg. Og når Bella kaster seg i havet fremstår det mer som om det er av ren kjedsomhet fordi Jacob er borte på Victoriapatrulje i tre dager (de har jo skværet opp allerede og han er sola i livet hennes osv osv) enn fordi hun har et mørkt hull i seg som må fylles av enda en flaskeånd Edwardhallusinasjon...I beste fall kan jeg si at juryen er ute og at jeg kanskje ombestemmer meg når jeg har sett New Moon om igjen. Men jeg har mine tvil.



Ok, jeg er kanskje litt urettferdig mot New Moon nå. Jeg vil jo så veldig at dette skal være bra. Men jeg har akkurat lest Twilightboka om igjen og der er kjærlighetshistorien bare så deilig og vakker og nydelig etablert. Kanskje det er urettferdig å gi Chris Weitz skylda for noe Catherine Hardwicke & co føkka opp i den første filmen?

Jeg må antakelig bare legge det bak meg, og tenke at Chris Weitz ikke kunne gjøre noe med det, og bare måtte late som om Twilightfilmen leverte og at kjærligheten mellom Edward og Bella er så sterk og selvforklarende at det ikke var nødvendig å si noe om den i New Moon. Men det er et paradoks for meg at jeg på tross av min største kritikk av Twilightfilmen - mangelen på den episke kjærlighetshistorien mellom Edward og Bella - akkurat nå synes Twilight overgår New Moon når det gjelder Edward og Bellas episke kjærlighet.



Konklusjon - den eneste kjærlighetshistorien som er fremstilt troverdig i Twilight og New Moon - som får tid og lov til å utvikle seg, og der kjemien tar pusten fra meg og gnistene spruter - er kjærligheten som vokser fram mellom Jacob og Bella i New Moon. Dette gjør underverker for filmen, ikke minst for at Jacob fortsatt skal fremstå som en reell konkurrent til Edward i Eclipse. Nå tror jeg virkelig at Bella elsker Jacob også, og at valget - selv om hun uten å nøle sier at hun velger Edward - er tøft. Det er dette jeg likte aller best med New Moonfilmen i natt.



Samtidig kjenner jeg - mens jeg fortsatt skriver dette, og sitter her og laster opp bilder fra filmen - helt ut i tåspissene at jeg ikke greier å være kritisk særlig lenge av gangen. Jeg er BEGEISTRET, UTMATTET og LYKKELIG. Jeg er om mulig enda større fan av Twilight i dag enn i går. Ingenting overskygger gleden over at New Moon endelig er her. Og hvor gøy det var å sitte i en elektrisk ladet kinosal og klappe og rope og plystre på skjorteløse Edward (ok, det var ikke meg, men kudos til hun som gjorde det) og få være en del av Twilightfenomenet. For når alt kommer til stykket er filmene i Twilightsagaen critic-proof.


Alle bilder fra Twilighters Anonymous.

For jeg får jo mine lykkestunder med Edward. Robert Pattinson er den hotteste fyren noensinne, og sånn er det bare. Jeg får mine femten minutter som Team Jacob og vel så det - og liker det, og ønsket det, selv om det er skremmende og overrumplende og antakelig ødelegger cred'en min som Edwardblodfan. Jeg får - som Bente skrev i går - endelig bilder av noe jeg til nå bare har sett i hodet mitt, og som jeg kan spinne videre på i min egen fantasi og ha til å illustrere bøkene neste gang jeg leser dem eller tenker på dem. For nå har jeg den perfekte Jacob i hodet mitt. Og stoff til nye Robfantasier. Og Quileutene. Og Volturi. For ikke å snakke om månedsvis med yotubeherlighet å se fram til...Og hva mer kan jeg kreve?

8 timer til neste gang jeg skal se New Moon. Wohoo!