Twi York

Å, New York.

Jeg trodde på mitt vanlige, optimistiske vis at da jeg kom til New York ville jeg med ett og på magisk vis få masse tid til å sitte på kafe og blogge om livet, Twilight og Robert Pattinson.

Men dengang ei. Ikke bare er jeg i byen som aldri sover, der de leverer sushi på døra et kvarter etter at den er bestilt (ufint! Hvordan skal man da få tid til å se på tv eller dusje eller tulle rundt som vi vanligvis gjør i Trondheim der standard ventetid på Pepps pizza er MINST en time og nå skriver jeg meg bort), men jeg er i byen der alt finnes og må sees, og skal jeg være ærlig kan det også ha noe med at jeg måtte drikke meg full på rom og cola på en hipp og trendy bar i East Village som vi nå mener (etter ett besøk og vi aner ikke hva den het eller hvor den lå men den var eid av en kjendis ingen visste hvem var og det var fab) er vår nye stambar i New York. Dessuten er nettet på hotellrommet crap og egner seg ikke for blogging.

Men nå, nå har jeg endelig en liten formiddagsstund til å blogge litt. Nærmere bestemt på Starbucks på 3th, og her sitter jeg og drikker islatte og har det fint og ikke minst spilte de Thom Yorke da jeg kom inn så jeg fikk (enda et) Twi-moment.

Twilightstemning:


Fra reCupcake.

Så over til det som ikke handler om meg, men om Twilight, dvs Robert Pattinson, og som likevel involverer meg siden jeg var der: Jeg kommer rett fra nærkontakt med Voks-Pattinson.

(Her må jeg ta et øyeblikk og puste dypt inn før jeg fortsetter)

Voks-Pattinson.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt meg på Madame Tussauds i det hele tatt (det er i alle fall den offisielle versjonen), men i går gikk vi forbi, og det kriblet i hele kroppen, for jeg visste at Voks-Pattinson var der inne, så jeg bare måtte (som om det var uventet), og i dag gikk jeg dit.

Jeg skrelte gjennom museet, og rakk så vidt å få med meg andre godsaker som Johnny Depp og Bono. Jeg rundet et hjørne, og BAM der var han. Han så akkurat ut som på de bildene vi har sett (dvs dels Rob og dels George Michael), men likevel. Hjertet gjorde et hopp og i et mikrosekund var det Rob som sto der (selv om jeg er overbevist om at originalen er MYE hottere). Og jeg skammer meg ikke over å fortelle at jeg nå er den stolte eier av et offisielt Madame Tussaudsfotografi der jeg klemmer Voks-Pattinson.

Jeg har ikke med meg kabelen akkurat nå, så jeg får laste opp bildebevis senere, så til da - et bilde av Lomme-Edward på Times Square: