du aner ikke hvor mye jeg har savnet deg! Selv om Lomme-Edward har vært sammen med meg hele tiden mens mangelen på internett har holdt oss fra hverandre, er det ingen ting som erstatter DEG. Så det første jeg vil gjøre i dag, nå når verdensveven har vevet oss sammen igjen, er å tilbe deg.
Hva er det med deg?
Du er så DEILIG at jeg får lyst til å begynne å røyke, bare for å føle at vi har enda mer til felles (ikke prøv dette hjemme. La det være en fantasi).
Cola og øl er det eneste jeg tar til meg av næring, slik at kroppene våre kan bli ett.
Noen ganger tenker jeg at årsaken til at du blir arrestert så mye er at du er FOR HOT for New Yorks gater.
Andre ganger tenker jeg at om jeg tilfeldigsvis støtte på deg i parken, en hvilken som helst park, og bare SÅ deg, ville livet mitt ha blitt komplett. Helt, fullstendig komplett.
Alle bildene via Robsessed.
Og etter at du - Gud - hadde passert, ville jeg ha sittet der litt, på en benk, og kjent etter hvor bra alt var, hørt fuglekvitteren som om det var den vakreste symfoni, sett hvordan trekronene filtrerte sollyset som om jeg satt i den vakreste katedral, alle fargene rundt meg ville jeg ha sett som om jeg så dem for første gang.
Og hele universet ville ha stoppet opp, som om alt levende holdt pusten et ørlite sekund, før kloden igjen begynt å dreie rundt sin egen akse, mens vissheten om at det fantes en mening, et forklaring, et høyere formål, satt igjen i meg.
Og etter en liten stund ville jeg ha tatt avisen min, og siggen, og colaboksen, og ruslet hjem til meg selv. Og jeg ville vært lykkelig.
Hallelujah!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar