Du tror kanskje at alt jeg gjør hele tiden er å lese Twilightsagaen, se Twilightfilmen om og om og om igjen, og når jeg ikke gjør det, sjekker jeg ut Twilightblogger og Twilighnyheter i media og finner ting jeg ikke kan leve uten på eBay (og da tenker jeg særlig på de øredobbene, hint, hint til "noen").
Det er nesten korrekt. Men innimellom må selv Twilight vike. Og det har skjedd denne helga. Og da snakker jeg ikke om True Blood, selv om jeg er totalt hekta og har lest alle bøkene i serien og tok meg fri fra jobben for å kunne se hele sesong en i ett, og nei, jeg har overhodet ikke evnen til å bli besatt av diverse fenomen som måtte rulle min vei. Jeg velger bare å se på meg selv som...eh...grundig.
Dagen før jeg dro på ferie kom siste del av Battlestar Galactica i posten. Jeg innrømmer at jeg et øyeblikk hadde lyst til å utsette avreisen noen dager, eller ta med meg serien selv om jeg visste at det ikke ville være tid og mulighet til å få sett den, men ja, jeg var likevel fristet. Men i dag fikk jeg endelig endelig tid til å sette meg ned og se, og da tok jeg like gjerne hele greia på en gang.
O-M-R.
Battlestar Galactica er den perfekte tv-serie; den har ALT. Forestill deg en postapokalyptisk West Wing som foregår ute i verdensrommet, der en liten rest av menneskeheten forfølges av cylonene - robotene de selv har skapt og som nå angriper sine "foreldre".
Her er den offisielle traileren:
Fra Sci Fi Channel via Ruben Kremer.
Tenk deg maktkampen og det politiske spillet mellom den demokratiske og militære ledelsen, når alt handler om en ting: Overlevelse.
Det er drama, action og en dæsj romantikk. Kort fortalt: Battlestar Galactica is the shit. For ikke å snakke om Starbuck som kick'er ass og er nesten like kul som Buffy. Nesten.
Hvis du ble litt nysgjerrig nå, men ikke aner hva Battlestar Galactica er, sjekk ut denne bakgrunnshistorien. Og få med deg denne:
Fra streetcarp645.
Det eneste jeg kan komme på som mangler, må være hotte vampyrer. Og Robert Pattinson. Og det er kanskje blasfemi å innrømme dette Rob, og det på en søndag, men den er faktisk perfekt uten deg. Der, jeg sa det. Og nå vil jeg ligge våken i natt og tenke på hva som skjer med meg etter denne innrømmelsen, og jeg lover, Rob, jeg skal gjøre det godt igjen. Og dessuten synes jeg godt du kunne fått en liten rolle i True Blood. Du hadde vært fin som Alcide. Ok?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar