Men hvordan kan jeg tenke på det når Papp-Edward er blitt min? Ja, nettopp, en helfigurs
Om flyselskapet tillatter at jeg tar han med meg hjem vet jeg ikke, så det kan bli en kortvarig lykke. Men hvilken lykke!
Jeg klarte å pakke han ned før jeg fikk tatt bilde, men bildebevis følger ved en senere anledning.
Jeg har også hatt i meg en Blueberry Cobbler (Charlie, anyone?) og den var helt nydelig:
Dessuten må jeg dekke det siste innen Kristen Stewarts hår:
Og DER var tiden min ute for nå.
Kommer sterkere tilbake i Chicago.
Ta - da!
Videoen funnet via Gossip-Dance.
Åååå, har du fått deg papp-Edward! Jeg som må nøye meg med Lomme-Edward er så misunnelig!! Jeg håper inderlig at du får han med hjem (personliggjør pappfiguren med en gang, jeg føler allerede en binding til han selv om han ikke er min!)
SvarSlettImorgen skal jeg se Eclipse for tredje gang. Han også *hvisker* funnet en grei utgave på nett som nå ligger på ipoden min... noen scener må ses om og om igjen, og jeg får tårer i øynene hver gang, jeg... Selv om lyden er dårlig og bildet litt uskarpt i perioder (som når noen passerer kinolerretet i salen....eh....) Men, man er fornøyd med det man får!
Hi hi,
SvarSlettjeg må virkelig si at livet mitt har fått en ny dimensjon med papp-Edward ved min side.
Jeg har likevel et stort hull i livet mitt der det å se Eclipse om og om og om igjen skulle ha vært...Men kanskje jeg kan snike meg unna et par timer? Chicago Schmicago, liksom...