Team Buffy feirer 200 innlegg på bloggen!

Jeg aner ikke hvordan dette skjedde. Men her sitter jeg og skriver innlegg nummer 200 på bloggen min. Siden jeg er besatt, og tydeligvis ikke har noen date på fredagskvelden, har jeg gått tilbake og kost meg og tittet på noe av det jeg har postet på bloggen så langt. Her er noen av de tingene som ikke bare gjør det verdt det, men som har gitt meg små - og store - øyeblikk av ren glede i hverdagen:

Fordi Twilightfansen er helt fantastiske og gjør hver dag til en Twilighfeiring:


Fordi jeg ler meg i hjel hver eneste dag:


Uansett hvor mye jeg ler og koser meg med fenomenet, har det artig på Twilight sin bekostning(litt), gjør narr av Bella (mye) og gjør narr av filmen , kan jeg alltid skru av PC'en, åpne en flaske rødvin, og sette meg godt til rette og lese boka. Jeg vender alltid tilbake til boka, og den er like god hver gang.



Fordi jeg alltid vil ha Edward.



Og Lomme-Edward.



Fordi bloggingen holder meg ung. Tenk hva vi kunne funnet på som fjortiser om vi hadde hatt internett? (Nå hørtes jeg utrolig gammel ut). Tenk deg denne bloggen skrevet på nittitallet - besatt av Yong Guns, Patrick Swayze og Jordan Catalano?

Fordi jeg har en liten kjerne av trofaste lesere som sender meg ting, diskuterer og kommenterer innleggene, og som gjør det kjempeartig å skrive. Tusen takk til dere. Uten lesernes bidrag ville det for eksempel ikke blitt noen Mr. Right Pattinson:



Til slutt, ikke minst: Jeg angrer ikke ett eneste sekund jeg har brukt på Twilight de siste månedene. For det bragte meg til...Robert Pattinson. Og her kunne jeg hatt 10 punkter bare for deg, Rob, om håret ditt, personligheten din, at du har X-faktoren, at du er en nye James Dean, hvor HOT du er, og hvor godt vi passer sammen...men i dag vil jeg bare si: jeg liker deg aller best når du bare er deg selv.

Og jeg vet at det der var verdens mest invaderende stalkerbilde, men du var så nydelig at jeg bare måtte...

*Rob*